I dag kan ligningsverdiene på boliger variere forholdsvis mye og dette gir seg utslag i at folk betaler forskjellig formueskatt selvom boligene har samme markedsverdi. For eksempel kan et gammelt hus ha en lav ligningsverdi og et nyere hus ha høyere ligningsverdi, selvom salgsprisen dersom boligene blir solgt blir den samme.

Formueskatt
Det er for de aller fleste kun ved utregning av formuesskatt at ligningsverdien har betydning. Hvis du ikke skal betale formuesskatt, vil en endring i ligningsverdien derfor ikke ha noe å si for hvor mye skatt du betaler.

Samtidig økes det såkalte bunnfradraget i formuesskatten, fra 470 000 kroner til 700 000 kroner (1,4 millioner kroner for ektepar), noe som gjør at 120 000 færre enn i dag vil betale formuesskatt.

Boligkalkulator
Skatteetaten har laget en boligkalkulator som regner ut den nye ligningsverdien på boligen din. Jeg anbefaler deg å teste ut denne kalkulatoren, så er du forberedt på hva den nye ligningsverdien for din bolig vil bli.

Den nye ligningsverdien blir ført på skattekortet for 2010 som du mottar i desember og i den ferdigutfylte selvangivelsen for 2010 som du mottar på vårparten 2011. 

Det er viktig å følge med på at man får riktig ligningsverdi. Alle landets boliger skal ha en verdi som er lik 25 prosent av anslått salgsverdi. Hvis du får en ligningsverdi som er over 30 prosent av salgsverdien, må du klage til Skatteetaten. Skatteetaten ønsker at du da venter med å klage til du mottar selvangivelsen for 2010, dvs. på vårparten 2011.

Hytter, sommerhus og fritidsboliger
Hytter, sommerhus og fritidsboliger inngår ikke i den nye ordningen, men myndighetene vil øke hyttas ligningsverdi med 10% i 2010. Dvs. at har du en ligningsverdi i dag på hytta som er 300.000 kroner vil den for 2010 bli 330.000 kroner.

I tillegg har du allerede betalt renter på restskatten, 3,9%, dersom du fikk skatteoppgjøret i juni. Får du skatteoppgjøret denne høsten er rentene du må betale 4,8 %.

Får du skatteoppgjøret denne høsten skal eventuell restskatt betales innen 10. november og 15. desember.

Usikkerheten i norsk og internasjonal økonomi påvirker det norske folk til å spare. Folk er opptatt av trygghet og å ha penger i bakhånd. Rentene er fremdeles også lave, noe som gjør at mange ikke trenger å kutte i forbruket for å spare.

Mange jeg har snakket med om disse resultatene synes at gjennomsnittsparebeløpet høres veldig høyt ut – og ja, det kan jeg være enig i. Men, undersøkelsen viser at jo eldre man er, desto mer sparepenger har man, samt at høy inntekt også innvirker på sparepotten. Sånn sett blir det litt feil å snakke om gjennomsnittsbeløp, men samtidig viser dette at mange har god råd.

Resultatene fra Sparepuls 2010

• 8 av 10 nordmenn sparer penger
• 85 % sier seg enig i påstanden ”Jeg sparer fordi det gir meg en følelse av trygghet”.
• I snitt spares 2.900 kroner hver måned. Menn sparer i snitt 1.000 kroner mer enn kvinner. 
• Mer enn halvparten sparer jevnlig, mens 4 av 10 sparer når det passer
• En økonomisk buffer, reiser og bolig er de vanligste sparemålene. 1 av 4 sparer ikke til noe spesielt.
• Blant dem som sparer, er det 3 av 4 som har sparepengene i bank. Videre sparer folk ved å nedbetale boliglånet sitt. 30 % sparer i fond og 17 % i enkeltaksjer.
• 4 av 10 mellom 18 og 33 år sparer i BSU og sparer 900 kroner månedlig.
• Mange har en økonomisk buffer og den består av gjennomsnittlig 95.000 kroner.
• Oppsparte midler: Oppsparte midler har økt med 15% i løpet av det siste året. Snittbeløpet er nesten 300.000 kroner. Menn: 385.000 kroner, kvinner 202.000 kroner.

Mer undervisning i skolen – både på ungdomsskolen og i videregående – tror jeg vil hjelpe veldig mange unge mennesker til større forståelse for personlig økonomi. Våre finansrådgivere forteller meg at ofte kan vi hjelpe en kunde veldig mye med en kort innføring i å lage et budsjett og å føre et enkelt regnskap.

Ønsker du god styring over økonomien din bør du:

• Skaffe deg oversikt over økonomien din. Sett opp budsjett for å kartlegge inntekter og utgifter, og kutt unødvendig utgifter. Alt du trenger er et ark der du skriver ned hvilke inntekter og utgifter du har fremover, f.eks. for en måned eller tre. Har du ikke helt oversikten, kan det være smart å sjekke kontoutskriften.
• Spar penger til en økonomisk buffer – begynn allerede i dag.
• Ta noen valg – det er ikke lørdag hver dag!
• Kvitt deg med dyre forbrukslån. Det rimeligste er å samle alle lån i ett lån.
• Har du boliglån sørg for å ha best mulig rente på boliglånet ditt. Det rimeligste lånet får du når du låner mindre enn 60/75 prosent av det boligen er verdt.
• Betale ned ekstra på lånet, da har du mindre lån dersom renten stiger
• Vurdér fastrente, det gir deg forutsigbarhet

Sørg for at huset ser bebodd ut: Stopp leveringen av aviser og annen post (evt. omadresser dette) og få gjerne en nabo til å vanne blomster, klippe gresset og kaste litt søppel i din avfallsbeholder. Ha tidsur på lamper og monter utelamper som lyser opp inngangsparti og evt. kjellerdør.

Installer boligalarm: Mange tyver unngår å gjøre innbrudd i boliger som er tydelig merket med alarmskilt. Mange forsikringsselskaper tilbyr også billigere forsikring hvis boligalarm er installert.

Monter sikkerhetslåser: Har du sikkerhetslås på alle dører og gjerne også på vinduene, vil mange tyver miste lysten til å gjøre innbrudd hos deg. Ved å ha sikkerhetslås gjør du det fysisk vanskeligere for innbruddstyven å ta seg inn i boligen, og ikke minst, det blir vanskeligere og mer risikofylt å komme seg ut med verdigjenstander.

En bankboks er til for å brukes: Sølvtøy, gull og andre verdigjenstander (pengeverdi og affeksjonsverdi) bør låses inn i bankboks.

Facebook: Ikke annonser på internett når du er på ferie!

1. Reis alltid med to kort: Skulle noe skje med det ene kortet (tyveri eller skade), har du alltids det andre. De fleste har i dag et Visakort/debetkort og et kredittkort. Ta med begge på ferie.
2. Ta godt vare på kortet: Det er svært upraktisk om kort blir ødelagt når du er på ferie. Derfor, oppbevar kortet i lommebok eller kortholder.
3. Oppbevar kortene på ulike steder. Blir du frastjålet lommeboken, er det veldig synd om begge kortene ligger der! Et godt tips er alltid å ha penger, kort og pass i en pengepose som bæres skjult under klærne.
   
4. Hold PIN-koden hemmelig: Lær denne utenat og skjul inntastingen med den ledige hånden. Ikke ta i mot hjelp fra ”snille mennesker” som vil hjelpe deg hvis du har problemer i minibank/butikkterminal.
   
5. Bruk chip hvis dette er mulig. Det har vært mange tilfeller av skimming (kopiering av magnetstripeinformasjon) de siste par årene. Chip-teknologien er imidlertid trygg.
6. Ha alltid bankkortet i sikte: La aldri servitører eller butikkansatte ta med seg kortet ditt på bakrommet. Du skal kunne se kortet ditt hele tiden. Ikke la kortet ligge igjen på stranden når du går og bader. Bruk hotellsafen hvis nødvendig.
   
7. Kontroller alltid at kvitteringen/beløpet stemmer før du signerer/taster koden. Benytter du kredittkort, kan du sjekke beløpene en gang til når du får fakturaen.
8. SMS-varsling: Registrer deg for tjenesten i nettbanken på forhånd og motta SMS hver gang kortet ditt blir brukt.
9. Ta ut små beløp fra minibanken: Da unngår du å ha mye kontanter på deg og begrenser tapet dersom du skulle bli utsatt for tyveri eller mister lommeboken.
10. Bruk Visa-kort/bankkort i minibanken: Dette er billigst både i Norge og i utlandet. Når du bruker kortet, trekkes beløpet rett fra kontoen din.
11. Bruk kredittkort i butikk: Når du betaler for varer i en butikk, er det rimeligst og tryggest å bruke kredittkort (for eksempel MasterCard). Slik utsetter du betalingen for varen og får regning en gang i måneden. Sjekk at beløpet du skal betale stemmer overens med kvitteringen du fikk da du handlet.
12. Betal leiebil og hotell med kredittkort. Når du leier bil eller booker deg inn på hotell, ber gjerne utleier/hotellvert om kortet ditt for å reservere betalingen. Bruker du kredittkortet, unngår du at beløpet blir reservert direkte på kontoen din. Mange har gått i fella og har i verste fall ikke kunnet bruke Visa-kortet hele resten av ferien.
13. Ha kontanter i reserve: Det er lurt å ha litt kontanter i bakhånd. Noen steder (på markeder, stranden, etc.) kan du ikke bruke kort, og det er ”cash” som gjelder.
14. Betal i lokal valuta: I butikker i utlandet kan du få spørsmål om du vil betale i lokal eller norsk valuta. Velg alltid den lokale valutaen. Butikken tar seg gjerne godt betalt for ”å veksle”.
15. Sjekk utløpsdatoen før du reiser: Vær sikker på at kortet er gyldig gjennom hele reisen.
16. Dersom uhellet er ute og du mister eller blir frastjålet kort, må du umiddelbart sperre kortene. Ring banken så fort som mulig. Pass på å ha telefonnummeret til banken (også fra utlandet) registrert på mobilen. Er du kunde i Postbanken, ring tlf. 03800 for å sperre kortet. Er du i utlandet, ringer du +47 915 03800. Du kan også ringe Bankenes meldingstjeneste +47 22 21 40 55.

Nettbank: Forbered nettbanken din på ferien. Legg inn kommende regninger til betaling på riktig dato før du reiser.

SMS-bank: Vurder å skaffe deg SMS-bank. Da kan du når som helst og hvor som helst sjekke saldoen på kontoen, overføre penger mellom egne kontoer, betale venner og familie, godkjenne eFakturaer og lignende.

Skaff deg to bankkort før reisen: Skulle noe skje med det ene kortet (tyveri eller skade), har du alltids det andre. De fleste har i dag et Visakort/debetkort og et kredittkort. Ta med begge på ferie.

Sjekk utløpsdatoen på bankkortet i god tid før ferien: Vær sikker på at kortet er gyldig gjennom hele reisen.

Kontanter i reserve: Kort er bra, men det er lurt å ha med seg litt kontanter. Noen steder (på markeder, stranden, etc.) går det ikke an å benytte kort, og det er ”cash” som gjelder.

Skaff deg helsetrygdkort: Skal du reise i Europa, bør du skaffe deg det europeiske helsetrygdkortet fra NAV. Med dette tilgjengelig har du krav på nødvendig medisinsk behandling.

Har du husket… Sjekk at du har pass, bankkort og reiseforsikring i orden. Det tar 1-2 uker å få nye bankkort. Å få nytt pass tar vanligvis 10 virkedager, men om sommeren er det smart å beregne lengre tid for å få passet.

Pengepose: Skaff deg en pengepose med snor til å oppbevare for eksempel penger, kort og pass i. Bær posen rundt halsen og skjul den under klærne.

Sjekk vilkårene: Les forsikringsvilkårene godt. Det er viktig å gjøre seg kjent med hva forsikringen dekker og hvilke summer som gjelder for ulike typer skader. For eksempel dekker ikke alle forsikringer skader som oppstår ved utøvelse av visse typer ekstremsport som dykking, klatring, etc. Det er også viktig å vite hvordan du skal forholde deg dersom du blir utsatt for skade eller tyveri.

Avbestilling: Det er viktig å sjekke om forsikringen dekker avbestilling dersom du blir forhindret fra å reise på grunn av sykdom eller alvorlige hendelser i nærmeste familie.

Sørg for at du ikke er dobbeltforsikret: Har du reiseforsikring gjennom jobben? I så fall kan det godt hende at denne også dekker fritidsreiser og at også familien din er dekket. Har du tegnet reiseforsikring i et forsikringsselskap, trenger du normalt ikke kjøpe ekstra avbestillingsforsikring hos reisebyrået.

Hva dekker en helårs reiseforsikring? En standard helårs reiseforsikring dekker det meste når det gjelder ulykker og sykdom på reisen, samt skade på eller tap av bagasje.

Reiseforsikring på kredittkortet
En reiseforsikring tilknyttet et kredittkort er en fullgod forsikring såfremt minimum 50 % av reisen er forhåndsbetalt med kredittkortet. Men, forsikringen gjelder kun på den spesifikke reisen. En helårs reiseforsikring gjelder derimot så fort du går ut av døra hjemme, uansett om du drar på hyttetur, handletur i Sverie eller båttur med naboen.

Skaff deg helsetrygdkort: Skal du reise i Europa, bør du bestille det europeiske helsetrygdkortet fra NAV. Med dette, har du krav på nødvendig medisinsk behandling.

Melde skade: Hvis skade oppstår bør du kontakte forsikringsselskapet så snart som mulig. Legg inn nummeret i telefonlisten på mobilen, eller skriv det på en gul lapp som du limer inn i passet.

Sjekk også denne filmen om reiseforsikring.

Mesteparten av de 8 milliarder kronene vil bli brukt på blomster og planter. 3 milliarder vil bli brukt på bygging av terrasser og lignende. Vi vil kjøpe utemøbler for cirka 1 milliard og bruke vel 500 millioner kroner på å pynte og gjøre uterommet koselig. Nesten én av fire av dem som har uteplass sier at de vil bruke mer penger på den i år enn i fjor.

Mennene overrasker
Menn vil bruke mer penger enn kvinner. Når det gjelder innkjøp av blomster og planter vil gjennomsnittsmannen bruke 2200 kroner og gjennomsnittskvinnen 1500 kroner.

Én av fem tenker å kjøpe nye utemøbler, og også her vil mennene åpne lommeboka mest. Gjennomsnittsmannen vil bruke 1600 kroner på utemøbler, mens gjennomsnittskvinnen vil bruke 900 kroner.

Mest oppsiktsvekkende er det at gjennomsnittsmannen vil bruke dobbelt så mye som gjennomsnittskvinnen på pynt, lys, puter og ting og tang til uteplassen eller balkongen. Han vil bruke 800 kroner på dette, mens hun vil bruke 400 kroner.

Gode råd til deg som har lyst på noe nytt til uterommet i sommer:

1. Skaff deg oversikt over økonomien din. Har du penger til overs – kan du handle i sommer. Skal du bruke alle feriepengene på ferie, eller vil du bruke noe av dette på uterommet? Mange får også igjen på skatten og unner seg noe ekstra for disse pengene.
2. Sammenlign priser og produkter. Gå innom butikkene og bruk nettsidene til butikkene for å sammenligne priser. Det kan være store forskjeller i priser på nærmest like produkter
3. Mange butikker har også gode tilbud på enkelte varer.
4. Den norske sommeren er kort og kan du vente til august eller september, kan du nok få kjøpt fine sommerting på salg. Du får ikke brukt det så mye i år, men har det klart til de første soldagene neste vår!
5. Synes du at du ikke har råd til å kjøpe nytt til uterommet i sommer, kan du planlegge for neste sommer og få akkurat det du ønsker deg. Sett opp en spareavtale, ønsker du deg en sittegruppe til 6.000 kroner må du sette av 500 kroner hver måned fra nå og frem til neste juni – da kan du kjøpe.

Skal du bruke penger på balkong og have i år?

De fleste nordmenn (6 av 10) skal bruke feriepengene sine på ferie og reiser. Men, noen velger å spare pengene og noen skal bruke pengene til oppussing, mens andre skal bare bruke pengene sine.  I tillegg til å dra på ferie i sommer, planlegger altså mange å pusse opp. Oppussing ser ut vil å være en av nordmenns hovedinteresser.

Skattepengene derimot, skal av de fleste spares eller brukes til ferie og reiser. Men, noen vil også bruke disse pengene på oppussing, nedbetale ekstra på lånet, betale regninger og nedbetale smålån.

Mitt råd er å nyte ferien og sommeren og bruke feriepengene på ferien. Men, får du noe penger til overs har du nå sjansen til å spare penger eller kvitte deg med gjeld. 

Hva skal du bruke ferie- og skattepengene på?